Det har gått nesten 2 måneder siden forrige innlegg, så nå er det sannelig på tide med en oppdatering.
Da jeg tok ferie i juni veide jeg 68.0 kg. Ferien har bestått av late dager uten trening, og alt for mye god og usunn mat. Resultat: Jeg har gått opp 1.8 kg! Jeg føler ikke at ballongen har begrenset meg mye i forhold til spising i ferien. Jeg har spist helt vanlige porsjoner uten å kjenne at det har stoppet opp. Skuffende? Ja, på en måte. På den annen side fikk jeg jo beskjed om at jeg måtte være bevisst på spising og trening for at det skulle fungere, så jeg burde skjønne at dette ville gå feil vei.
Nå er jeg tilbake på jobb, og har satt en stopper for usunn mat. Jeg begrenser meg i forhold til inntak, og har begynt å trene igjen. Forhåpentligvis går jeg ned de 1.8 ganske fort igjen. Jeg har fått utsatt uttakingen av ballongen noen uker, så til den skal ut har jeg et mål om å ha gått ned over 10 kg totalt, det vil si at jeg må være under 67.6 kg. Det bør gå greit. Jeg håper selvsagt på at det blir enda mer - 12 kg totalt, men da må jeg være veldig strukturert.
Selv om ikke 68 kg var målet mitt totalt sett må jeg bare si at det føltes veldig godt å ha gått såpass mye ned i vekt til ferien skulle starte. Det var greit å ha på bikini, og jeg følte meg vel i sommerklærne. Jeg kjenner godt at jeg har gått opp litt igjen nå. Psyken min påvirkes veldig av hvor mye jeg veier.
Da er det bare å kjøre på de siste ukene, så får vi se om jeg når målet på -10, eller helst -12 kg.
tirsdag 6. august 2013
lørdag 8. juni 2013
Gastric balloon - erfaringer
Da jeg ville finne ut mer om Gastric Balloon ønsket jeg å lese om erfaringene til så mange som mulig. På min blogg blir det jo naturlig nok mest om min erfaring. Som sagt tidligere er det få norske sider som omtaler Gastric Balloon.
Jeg tenkte å lage denne posten slik at andre som har ballong kan legge inn erfaringene sine i kommentarfeltet. På den måte vil de som søker på nett etter det som står i overskriften her finne denne posten. Kanskje vil det etter hvert komme flere som vil dele sin erfaring slik at man får en oversikt over hvilken effekt ballongen har på ulike mennesker, ikke bare min side av saken.
Det er fint om man starter innlegget med kjønn, ca alder og startvekt ved innsetting slik at man får en oversikt over hvem som skriver innleggene.
Kom igjen- skriv inn erfaringer! :-)
Jeg tenkte å lage denne posten slik at andre som har ballong kan legge inn erfaringene sine i kommentarfeltet. På den måte vil de som søker på nett etter det som står i overskriften her finne denne posten. Kanskje vil det etter hvert komme flere som vil dele sin erfaring slik at man får en oversikt over hvilken effekt ballongen har på ulike mennesker, ikke bare min side av saken.
Det er fint om man starter innlegget med kjønn, ca alder og startvekt ved innsetting slik at man får en oversikt over hvem som skriver innleggene.
Kom igjen- skriv inn erfaringer! :-)
mandag 3. juni 2013
Over halvveis
Nå er det virkelig på tide med ei oppdatering her.
Jeg ligger nå og "vaker" mellom 68 og 69 kg. Den siste tida har jeg ikke hatt mulighet til å trene regelmessig, og da blir det bom stopp med nedgangen.
De siste dagene har jeg fått noen kommentarer på at jeg har gått ned i vekt, men det har egentlig tatt lang tid før noen har lagt merke til det må jeg bare si. Jeg føler meg i hvert fall mye mer vel både i vanlige klær, og etter hvert i lettere sommerklær nå når 8-9 kg er borte.
Når det gjelder inntaket av mat er det ingen tvil om jeg kan spise mer nå enn det jeg kunne de første ukene. Det er ikke noe problem å spise en vanlig porsjon middag slik det er nå. Dette er ikke bra fordi det åpenbart går sakte med vektnedgangen når jeg spiser mer :-(
Det som fremdeles er greit er at det ikke er plass til småspising etter et slikt måltid. Uansett- hvis jeg spiser slike vanlige porsjoner, og ikke trener regelmessig går jeg ikke ned i vekt.
Jeg leste på flere utenlandske nettforum før innsettingen min at andre opplevde å kunne spise nesten vanlig etter ei stund med ballongen, men valgte å tro at det ikke skulle bli slik med meg. Nå vet jeg at dette er mulig, og synes det er riktig av meg å fortelle det til andre som vurderer ballong.
Jeg kan ikke si ofte nok at dette ikke er en mirakelkur. Man kan spise masse usunn mat og snop med ballongen i magen. Hvis ikke hodet er med er det ingen vits å vurdere ballong i det store og hele. Noen av de jeg leste om gikk bare ned noen få kg, og var svært misfornøyde.
Jeg tenker at jeg må gå ned 12 kg totalt for å kunne si at dette opplegget har vært vellykket for meg. For såpass mye penger bør jeg veie rundt 64 kg når jeg tar ut ballongen. Dette er mitt mål, og jeg er fullstendig klar over at jeg må stå på for å nå det. Kiloene forsvinner definitivt ikke av seg selv.
Jeg har begynt å tenke på returen til klinikken for å ta ut ballongen. Jeg er litt usikker på om jeg skal dra i august, eller vente til september. Legen sa at det ikke gjorde noe om jeg gikk litt over 6 mnd. Jeg skal sjekke billettpriser, og bestemme meg ut fra når det er billige billetter.
Jeg ligger nå og "vaker" mellom 68 og 69 kg. Den siste tida har jeg ikke hatt mulighet til å trene regelmessig, og da blir det bom stopp med nedgangen.
De siste dagene har jeg fått noen kommentarer på at jeg har gått ned i vekt, men det har egentlig tatt lang tid før noen har lagt merke til det må jeg bare si. Jeg føler meg i hvert fall mye mer vel både i vanlige klær, og etter hvert i lettere sommerklær nå når 8-9 kg er borte.
Når det gjelder inntaket av mat er det ingen tvil om jeg kan spise mer nå enn det jeg kunne de første ukene. Det er ikke noe problem å spise en vanlig porsjon middag slik det er nå. Dette er ikke bra fordi det åpenbart går sakte med vektnedgangen når jeg spiser mer :-(
Det som fremdeles er greit er at det ikke er plass til småspising etter et slikt måltid. Uansett- hvis jeg spiser slike vanlige porsjoner, og ikke trener regelmessig går jeg ikke ned i vekt.
Jeg leste på flere utenlandske nettforum før innsettingen min at andre opplevde å kunne spise nesten vanlig etter ei stund med ballongen, men valgte å tro at det ikke skulle bli slik med meg. Nå vet jeg at dette er mulig, og synes det er riktig av meg å fortelle det til andre som vurderer ballong.
Jeg kan ikke si ofte nok at dette ikke er en mirakelkur. Man kan spise masse usunn mat og snop med ballongen i magen. Hvis ikke hodet er med er det ingen vits å vurdere ballong i det store og hele. Noen av de jeg leste om gikk bare ned noen få kg, og var svært misfornøyde.
Jeg tenker at jeg må gå ned 12 kg totalt for å kunne si at dette opplegget har vært vellykket for meg. For såpass mye penger bør jeg veie rundt 64 kg når jeg tar ut ballongen. Dette er mitt mål, og jeg er fullstendig klar over at jeg må stå på for å nå det. Kiloene forsvinner definitivt ikke av seg selv.
Jeg har begynt å tenke på returen til klinikken for å ta ut ballongen. Jeg er litt usikker på om jeg skal dra i august, eller vente til september. Legen sa at det ikke gjorde noe om jeg gikk litt over 6 mnd. Jeg skal sjekke billettpriser, og bestemme meg ut fra når det er billige billetter.
tirsdag 7. mai 2013
Under 70 kg?
Travle dager gjør at det blir liten tid til å oppdatere her, beklager dette til de som venter på å høre om det er noen nedgang.
Joda, jeg kom meg under 70 kg, men det ble 1.mai før jeg så på vekta at alle tallene endret seg, og at det kom 6 i stedet for 7 på tierplassen. Det var en god følelse. Det er lenge siden jeg har veid under 70 kg. Nå opplever jeg det samme som jeg har gjort de andre gangene etter en "etappe" ned- jeg står helt stille. Jeg må nok belage meg på at det går noen dager til før jeg kan forvente å gå mer ned.
Når det skjer at jeg stopper opp blir tankene fort veldig negative. Jeg tenker at dette har vært et mislykket prosjekt, at jeg ikke kommer til å gå ned mer, og at det ikke er lenge til ballongen skal ut igjen.
Med tanke på at det er vanskelig for meg å gå ned i vekt bør jeg jo minne meg selv på at det jo er veldig bra at jeg har gått ned 8 kg på ca 12 uker. Jeg er snart halvveis tidsmessig, og håper på å gå ned enda 7 kg til. Det spørs om det går da. Siden jeg nå er i "dette er ingen vits i"-fasen er jeg i hvert fall i tvil om det går.
Jeg har satt mitt neste delmål om 4 uker. Jeg håper til da å ha gått ned 2 kg til. For å lykkes med det er jeg nødt til å trene, helst 3 dager i uka. Det skjer veldig lite hvis jeg ikke trener. Det som fungerer best for meg er kondisjonstrening; løping eller sykling.
Jeg hørte en samtale her om dagen, det var noen som diskuterte gastric balloon. Det var ei som sikkert må gå ned 40-50 kg for å bli normalvektig som vurderte ballong. Jeg tenkte bare "Nei, det må du ikke! Du er ikke i målgruppa" Det som sies er at man kan gå ned mellom 10-20 kg med gastric Balloon, og noe mer med den luftfylte som man har i ett år. Det sier seg selv at en person som har mer enn det dobbelte i overvekt ikke kan forvente å klare det med gastric balloon. Det vil nok også bli et problem om man tar ut ballongen midt i et opplegg der man er i ferd med å lykkes med nedgang. Da vil trangen til å spise mer komme tilbake igjen, og plutselig er man tilbake der man startet.
Jeg er nok litt negativ i dag. Neste gang jeg skriver her skal være når jeg har veid meg, og vekta viser et nytt tall som jeg ikke har sett på veldig lenge. Håper det ikke er lenge til :-)
Joda, jeg kom meg under 70 kg, men det ble 1.mai før jeg så på vekta at alle tallene endret seg, og at det kom 6 i stedet for 7 på tierplassen. Det var en god følelse. Det er lenge siden jeg har veid under 70 kg. Nå opplever jeg det samme som jeg har gjort de andre gangene etter en "etappe" ned- jeg står helt stille. Jeg må nok belage meg på at det går noen dager til før jeg kan forvente å gå mer ned.
Når det skjer at jeg stopper opp blir tankene fort veldig negative. Jeg tenker at dette har vært et mislykket prosjekt, at jeg ikke kommer til å gå ned mer, og at det ikke er lenge til ballongen skal ut igjen.
Med tanke på at det er vanskelig for meg å gå ned i vekt bør jeg jo minne meg selv på at det jo er veldig bra at jeg har gått ned 8 kg på ca 12 uker. Jeg er snart halvveis tidsmessig, og håper på å gå ned enda 7 kg til. Det spørs om det går da. Siden jeg nå er i "dette er ingen vits i"-fasen er jeg i hvert fall i tvil om det går.
Jeg har satt mitt neste delmål om 4 uker. Jeg håper til da å ha gått ned 2 kg til. For å lykkes med det er jeg nødt til å trene, helst 3 dager i uka. Det skjer veldig lite hvis jeg ikke trener. Det som fungerer best for meg er kondisjonstrening; løping eller sykling.
Jeg hørte en samtale her om dagen, det var noen som diskuterte gastric balloon. Det var ei som sikkert må gå ned 40-50 kg for å bli normalvektig som vurderte ballong. Jeg tenkte bare "Nei, det må du ikke! Du er ikke i målgruppa" Det som sies er at man kan gå ned mellom 10-20 kg med gastric Balloon, og noe mer med den luftfylte som man har i ett år. Det sier seg selv at en person som har mer enn det dobbelte i overvekt ikke kan forvente å klare det med gastric balloon. Det vil nok også bli et problem om man tar ut ballongen midt i et opplegg der man er i ferd med å lykkes med nedgang. Da vil trangen til å spise mer komme tilbake igjen, og plutselig er man tilbake der man startet.
Jeg er nok litt negativ i dag. Neste gang jeg skriver her skal være når jeg har veid meg, og vekta viser et nytt tall som jeg ikke har sett på veldig lenge. Håper det ikke er lenge til :-)
søndag 21. april 2013
Etappevis vektnedgang
Jeg ser at denne vektnedgangen går etappevis for meg. I starten gikk jeg ned ganske fort, og kunne nesten merke forskjell fra dag til dag. Nå når det har gått noen uker er det ikke slik. Vektnåla står i ro i ca 2 uker før den går sakte ned igjen. Dette kan være ganske umotiverende når jeg har fulgt et stramt opplegg med spising og trening. Samtidig tror jeg faktisk det kan være greit for kroppen å stabilisere seg litt før jeg går mer ned. Hvis jeg går veldig fort ned vil det nok også komme ganske fort tilbake igjen hvis jeg skeier ut med noe.
Det kommer ofte noe i veien når jeg ser for meg opplegget et par uker fram i tid. I forrige uke ble jeg syk, og ble liggende på sofaen i flere dager. Alt av trening utgikk. Denne uka skal jeg reise bort. Slike ting gjør at jeg ikke får til å følge opplegget mitt slik jeg har tenkt. Jeg går nok ikke opp i vekt, men det blir heller ingen nedgang. Målet mitt var at jeg skulle ha kommet meg under 70 kg til nå, og det har jeg ikke greid. Til neste søndag skal jeg være i mål- selv om jeg skal reise bort en liten tur.
Jeg skal ta meg en treningsøkt i dag, så blir det en god start på "Under 70 i løpet av kommende uke"
Da kan jeg bare ønske meg selv lykke til :-)
Det kommer ofte noe i veien når jeg ser for meg opplegget et par uker fram i tid. I forrige uke ble jeg syk, og ble liggende på sofaen i flere dager. Alt av trening utgikk. Denne uka skal jeg reise bort. Slike ting gjør at jeg ikke får til å følge opplegget mitt slik jeg har tenkt. Jeg går nok ikke opp i vekt, men det blir heller ingen nedgang. Målet mitt var at jeg skulle ha kommet meg under 70 kg til nå, og det har jeg ikke greid. Til neste søndag skal jeg være i mål- selv om jeg skal reise bort en liten tur.
Jeg skal ta meg en treningsøkt i dag, så blir det en god start på "Under 70 i løpet av kommende uke"
Da kan jeg bare ønske meg selv lykke til :-)
torsdag 11. april 2013
Min motivasjon
Dersom jeg hadde gått offentlig ut blant folk jeg kjenner med at jeg har fått en væskefylt silikonballong i magen for å klare å gå ned i vekt ville jeg mest sannsynlig fått mange hoderystende reaksjoner.
Jeg er ikke veldig overvektig. Før innsettingen hadde jeg en BMI på 28.5, noe som regnes som overvektig- men ikke alvorlig. Jeg tviler veldig på at noen har sett på meg og tenkt: "Herregud- hun må virkelig gjøre noe med vekta si snart"
For meg handler ikke dette om BMI eller at andre tenker at jeg ser helt normal ut.
Etter at jeg la på meg 10 kg har jeg hver eneste dag tenkt at jeg er nødt til å gå ned i vekt igjen. Hver kveld har jeg lagt meg og tenkt "Jeg er nødt til å gå ned i vekt igjen!", og hver morgen har jeg tenkt samme tanken.
I utgangspunktet skulle det være en grei sak å gå ned 10 kg, men for meg har det vært en endeløs vei med litt ned- og så opp igjen. Jeg er ikke av typen som går raskt ned i vekt. Det går saaakte, og jeg må virkelig ikke skeie ut med noe. Jeg har derfor ikke tillatt meg noe som helst når jeg har prøvd å gå ned i vekt. Dette er muligens grunnen til at jeg har sprukket gang på gang. Når jeg først har skeiet ut har jeg gjort det så grundig at jeg ikke har klart å hente meg inn igjen. Da har jeg vært så lei av det strenge regimet med "ikke lov til å spise noe", at jeg har levd etter "Alt er lov"-prinsippet og lagt på meg igjen. Regelen om at jeg går sakte ned i vekt gjelder ikke den motsatte veien. Jeg går fort opp i vekt!
Beslutningen om ballongen ble tatt i desember. Da hadde jeg saumfart nettet etter informasjon. Jeg brukte så mye tid på å bekymre meg for at jeg ikke kom til å klare å gå ned i vekt at jeg bestemte meg for at dette tar jeg sjansen på. Mannen min trodde jeg tullet da jeg fortalte om dette. Det var ikke før i januar, da jeg sa at jeg kom til å bestille tur dit at han skjønte jeg var seriøs. Han var meget skeptisk til hele opplegget, ikke minst at det skulle foregå utenlands.
Nå synes han det er helt greit at jeg har gjort det. Han ser at det funker, og han er jo glad på mine vegne fordi jeg er så fornøyd med å gå ned i vekt.
Jeg har ikke gjort dette for noen andre enn meg selv. Jeg skal ikke bevise noe for noen, eller imponere noen. Selvfølgelig blir jeg glad hvis noen kommenterer at jeg ser bra ut, men det jeg ønsker mest er å slippe å la tanken "Jeg må gå ned i vekt" kverne i hodet mitt flere ganger daglig. Jeg mister energi av å ha det sånn.
Jeg har nå vært på reise i noen dager igjen. Jeg synes det er litt vanskelig å spise slik jeg gjør hjemme når jeg er på reise. Det blir ofte litt mer mat enn ellers, og litt vanskelig å kontrollere om jeg er i rute med vektnedgangen. Jeg får bruke de neste dagene til å komme meg tilbake dit jeg var før jeg reiste, flink med trening og påpasselig med hva jeg spiser.
Jeg ønsker alle som stikker innom her ei riktig fin helg :-)
Jeg er ikke veldig overvektig. Før innsettingen hadde jeg en BMI på 28.5, noe som regnes som overvektig- men ikke alvorlig. Jeg tviler veldig på at noen har sett på meg og tenkt: "Herregud- hun må virkelig gjøre noe med vekta si snart"
For meg handler ikke dette om BMI eller at andre tenker at jeg ser helt normal ut.
Etter at jeg la på meg 10 kg har jeg hver eneste dag tenkt at jeg er nødt til å gå ned i vekt igjen. Hver kveld har jeg lagt meg og tenkt "Jeg er nødt til å gå ned i vekt igjen!", og hver morgen har jeg tenkt samme tanken.
I utgangspunktet skulle det være en grei sak å gå ned 10 kg, men for meg har det vært en endeløs vei med litt ned- og så opp igjen. Jeg er ikke av typen som går raskt ned i vekt. Det går saaakte, og jeg må virkelig ikke skeie ut med noe. Jeg har derfor ikke tillatt meg noe som helst når jeg har prøvd å gå ned i vekt. Dette er muligens grunnen til at jeg har sprukket gang på gang. Når jeg først har skeiet ut har jeg gjort det så grundig at jeg ikke har klart å hente meg inn igjen. Da har jeg vært så lei av det strenge regimet med "ikke lov til å spise noe", at jeg har levd etter "Alt er lov"-prinsippet og lagt på meg igjen. Regelen om at jeg går sakte ned i vekt gjelder ikke den motsatte veien. Jeg går fort opp i vekt!
Beslutningen om ballongen ble tatt i desember. Da hadde jeg saumfart nettet etter informasjon. Jeg brukte så mye tid på å bekymre meg for at jeg ikke kom til å klare å gå ned i vekt at jeg bestemte meg for at dette tar jeg sjansen på. Mannen min trodde jeg tullet da jeg fortalte om dette. Det var ikke før i januar, da jeg sa at jeg kom til å bestille tur dit at han skjønte jeg var seriøs. Han var meget skeptisk til hele opplegget, ikke minst at det skulle foregå utenlands.
Nå synes han det er helt greit at jeg har gjort det. Han ser at det funker, og han er jo glad på mine vegne fordi jeg er så fornøyd med å gå ned i vekt.
Jeg har ikke gjort dette for noen andre enn meg selv. Jeg skal ikke bevise noe for noen, eller imponere noen. Selvfølgelig blir jeg glad hvis noen kommenterer at jeg ser bra ut, men det jeg ønsker mest er å slippe å la tanken "Jeg må gå ned i vekt" kverne i hodet mitt flere ganger daglig. Jeg mister energi av å ha det sånn.
Jeg har nå vært på reise i noen dager igjen. Jeg synes det er litt vanskelig å spise slik jeg gjør hjemme når jeg er på reise. Det blir ofte litt mer mat enn ellers, og litt vanskelig å kontrollere om jeg er i rute med vektnedgangen. Jeg får bruke de neste dagene til å komme meg tilbake dit jeg var før jeg reiste, flink med trening og påpasselig med hva jeg spiser.
Jeg ønsker alle som stikker innom her ei riktig fin helg :-)
fredag 5. april 2013
Er det farlig hvis ballongen min sprekker?
I dag er gastric balloon omtalt på side2.no, og de har gjort et lite intervju med meg angående mine erfaringer med ballongen. Jeg ser at professoren som er intervjuet er skeptisk, og han sier at både ballongen og magesekken kan sprekke.
Min ballong er av typen som er væskefylt. Det er mørk blå væske som er inni, og dersom den sprekker eller begynner å lekke vil dette vises på urinen min. Jeg fikk beskjed hos legen i Tallinn om at dersom jeg oppdaget blåfarge i urinen måtte jeg reise nedover igjen for å bytte ut ballongen. Han sa ikke at det var akutt eller livsfarlig, men at jeg burde komme så fort jeg kunne, og helst innen neste dag. Legen poengterte at i løpet av årene han hadde drevet med dette hadde han aldri opplevd at det hadde skjedd på deres sykehus.
Jeg ville egentlig ha den luftfylte ballongen, men denne typen ville ikke legen anbefale da de hadde opplevd at luften hadde gått ut av ballongen. Dersom dette skjer har jeg forstått det slik at den i verste fall kan sette seg fast i tarmen og må opereres ut, noe som kan være farlig. Man vil jo ikke oppdage om dette skjer siden ballongen er fylt med luft, og ikke farget væske. Jeg turte ikke ta sjansen på dette. Det som er bra med den luftfylte er at den kan være i magen et helt år i stedet for et halvt år som er grensen for den væskefylte.
Informasjon om at magesekken kan sprekke har jeg muligens lest litt om i min jakt på informasjon om ballongen, men det må jo være uhyre sjelden at noe slikt skjer. Dersom man overspiser med ballongen i magen vil det jo bli veldig fullt siden ballongen tar mye plass, men min erfaring er at man får veldig vondt, og kaster opp hvis man spiser for mye. Uten å vite det sikkert vil jeg tro at dette er en svært sjelden bivirkning av ballongen.
For øvrig er jeg veldig fornøyd i dag fordi jeg har gått ned enda mer i vekt :-)
Still gjerne spørsmål i kommentarfeltet dersom du lurer på noe angående ballongen.
Min ballong er av typen som er væskefylt. Det er mørk blå væske som er inni, og dersom den sprekker eller begynner å lekke vil dette vises på urinen min. Jeg fikk beskjed hos legen i Tallinn om at dersom jeg oppdaget blåfarge i urinen måtte jeg reise nedover igjen for å bytte ut ballongen. Han sa ikke at det var akutt eller livsfarlig, men at jeg burde komme så fort jeg kunne, og helst innen neste dag. Legen poengterte at i løpet av årene han hadde drevet med dette hadde han aldri opplevd at det hadde skjedd på deres sykehus.
Jeg ville egentlig ha den luftfylte ballongen, men denne typen ville ikke legen anbefale da de hadde opplevd at luften hadde gått ut av ballongen. Dersom dette skjer har jeg forstått det slik at den i verste fall kan sette seg fast i tarmen og må opereres ut, noe som kan være farlig. Man vil jo ikke oppdage om dette skjer siden ballongen er fylt med luft, og ikke farget væske. Jeg turte ikke ta sjansen på dette. Det som er bra med den luftfylte er at den kan være i magen et helt år i stedet for et halvt år som er grensen for den væskefylte.
Informasjon om at magesekken kan sprekke har jeg muligens lest litt om i min jakt på informasjon om ballongen, men det må jo være uhyre sjelden at noe slikt skjer. Dersom man overspiser med ballongen i magen vil det jo bli veldig fullt siden ballongen tar mye plass, men min erfaring er at man får veldig vondt, og kaster opp hvis man spiser for mye. Uten å vite det sikkert vil jeg tro at dette er en svært sjelden bivirkning av ballongen.
For øvrig er jeg veldig fornøyd i dag fordi jeg har gått ned enda mer i vekt :-)
Still gjerne spørsmål i kommentarfeltet dersom du lurer på noe angående ballongen.
tirsdag 2. april 2013
Viljestyrketesting!
Da kan jeg konstatere at jeg gikk ut av påsken lettere enn jeg gikk inn i den :-)
Jeg har til min fortvilelse stått på stedet hvil siden forrige innlegg, men nå ser det ut til at det går litt nedover igjen.
Det har vært en prøvelse å komme gjennom påsken med familien rundt meg som har hatt "No limit" på godterispising. I tillegg lager man jo gjerne en del god mat når det er høytid. Jeg klarte heldigvis å lage noen lettere varianter til middag, så det ble ikke så galt som jeg fryktet. Jeg klarte å spise passe porsjoner også. Viljestyrken ble satt på prøve hele veien.
Det gikk bra å styre unna godteri helt til søndag kveld Da sprakk jeg rimelig stort, men det skulle vise seg å straffe seg. Jeg ble veldig dårlig, og kastet opp.
Jeg trente kondisjon både lørdag og mandag i påska, så "klapp på skuldra" til meg for det!
Nå er det full skjerpings, og innsats for å komme under 70 kg. Det gjenstår enda 1,4 kg til jeg kommer dit. Jeg setter meg som mål å klare det i løpet av et par uker.
Jeg skal være veldig konsekvent med å velge grovt knekkebrød, og lette varianter av pålegg.
Det er mye bedre for meg å velge knekkebrød i stedet for brød. "Myk mat" som brød og middag kjennes ut som det ligger langt oppi spiserøret, og tar lang tid å få ned. Det blir liksom liggende i magen. Knekkebrød gir ikke den følelsen, kanskje på grunn av høyt fiberinnhold.
Jeg prøver også å få i meg nok vann i løpet av dagen. Ikke bare for metthetsfølelsen, men det anbefales å drikke vann uten mat ved siden for å rense ballongen. Rensingen forebygger "smelly burps" som jeg leser på engelske vektforumsider at mange med ballongen plages mye med. Dette er ikke noe jeg merker mye til- bortsett fra når jeg har spist egg. Da blir det gass!
Jeg har til min fortvilelse stått på stedet hvil siden forrige innlegg, men nå ser det ut til at det går litt nedover igjen.
Det har vært en prøvelse å komme gjennom påsken med familien rundt meg som har hatt "No limit" på godterispising. I tillegg lager man jo gjerne en del god mat når det er høytid. Jeg klarte heldigvis å lage noen lettere varianter til middag, så det ble ikke så galt som jeg fryktet. Jeg klarte å spise passe porsjoner også. Viljestyrken ble satt på prøve hele veien.
Det gikk bra å styre unna godteri helt til søndag kveld Da sprakk jeg rimelig stort, men det skulle vise seg å straffe seg. Jeg ble veldig dårlig, og kastet opp.
Jeg trente kondisjon både lørdag og mandag i påska, så "klapp på skuldra" til meg for det!
Nå er det full skjerpings, og innsats for å komme under 70 kg. Det gjenstår enda 1,4 kg til jeg kommer dit. Jeg setter meg som mål å klare det i løpet av et par uker.
Jeg skal være veldig konsekvent med å velge grovt knekkebrød, og lette varianter av pålegg.
Det er mye bedre for meg å velge knekkebrød i stedet for brød. "Myk mat" som brød og middag kjennes ut som det ligger langt oppi spiserøret, og tar lang tid å få ned. Det blir liksom liggende i magen. Knekkebrød gir ikke den følelsen, kanskje på grunn av høyt fiberinnhold.
Jeg prøver også å få i meg nok vann i løpet av dagen. Ikke bare for metthetsfølelsen, men det anbefales å drikke vann uten mat ved siden for å rense ballongen. Rensingen forebygger "smelly burps" som jeg leser på engelske vektforumsider at mange med ballongen plages mye med. Dette er ikke noe jeg merker mye til- bortsett fra når jeg har spist egg. Da blir det gass!
 |
| Her har vi meg- før og etter :-) |
søndag 24. mars 2013
Nedover- og opp igjen
Dag 37 med gastric Balloon!
Forrige helg da jeg veide meg hadde jeg gått ned 6 kg totalt :-)
I løpet av uka gikk jeg litt opp igjen uten noen åpenbar grunn- og sånt irriterer meg virkelig! Det kan ha noe med syklus å gjøre kanskje litt mer vann i kroppen, men uansett hater jeg å gå opp igjen når jeg først har sett et lavere tall på vekta. I dag er jeg enda 0,2 over det jeg veide forrige helg, men jeg håper det går videre nedover nå. Det går ikke raskt i hvert fall. Jeg har nå 21 uker igjen til ballongen skal ut, så for å nå målet mitt på 60 kg må jeg ned ca 0,6 kg pr uke. Jeg er faktisk usikker på om det går akkurat nå.
Jeg ser at det er stor variasjon fra dag til dag, og fra uke til uke hvordan jeg kan spise, og hvordan magen reagerer. Noen dager er jeg veldig sulten, og gleder meg til hvert måltid. Magen takler maten fint. Andre dager føler jeg meg full i magen, og det går lang tid mellom måltidene. Noen dager får jeg ubehag og vondt, og blir kvalm utover kvelden. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg reagerer fra dag til dag.
Kullsyre har jeg kuttet helt ut. Jeg blir skikkelig uvel etter å drukket noe med kullsyre i.
Denne uka har det blitt lite trening fordi jeg har vært så opptatt med andre ting på kveldene. I morgen blir det helt sikkert trening, men så kommer påskedagene. Jeg må nok bare finne fram streng disiplin, og gjennomføre litt trening selv om det er helligdager.
Ofte blir det jo mye mat i forbindelse med høytider, men jeg tenker å begrense dette litt. Jeg skal ikke lage til voldsomme måltider hver dag. Når jeg spiser skal jeg minne meg selv på å stoppe i tide, noe som kan være vanskelig når maten er god. Straffen blir i så fall magesmerter.
God påske!
Forrige helg da jeg veide meg hadde jeg gått ned 6 kg totalt :-)
I løpet av uka gikk jeg litt opp igjen uten noen åpenbar grunn- og sånt irriterer meg virkelig! Det kan ha noe med syklus å gjøre kanskje litt mer vann i kroppen, men uansett hater jeg å gå opp igjen når jeg først har sett et lavere tall på vekta. I dag er jeg enda 0,2 over det jeg veide forrige helg, men jeg håper det går videre nedover nå. Det går ikke raskt i hvert fall. Jeg har nå 21 uker igjen til ballongen skal ut, så for å nå målet mitt på 60 kg må jeg ned ca 0,6 kg pr uke. Jeg er faktisk usikker på om det går akkurat nå.
Jeg ser at det er stor variasjon fra dag til dag, og fra uke til uke hvordan jeg kan spise, og hvordan magen reagerer. Noen dager er jeg veldig sulten, og gleder meg til hvert måltid. Magen takler maten fint. Andre dager føler jeg meg full i magen, og det går lang tid mellom måltidene. Noen dager får jeg ubehag og vondt, og blir kvalm utover kvelden. Jeg vet liksom ikke helt hvordan jeg reagerer fra dag til dag.
Kullsyre har jeg kuttet helt ut. Jeg blir skikkelig uvel etter å drukket noe med kullsyre i.
Denne uka har det blitt lite trening fordi jeg har vært så opptatt med andre ting på kveldene. I morgen blir det helt sikkert trening, men så kommer påskedagene. Jeg må nok bare finne fram streng disiplin, og gjennomføre litt trening selv om det er helligdager.
Ofte blir det jo mye mat i forbindelse med høytider, men jeg tenker å begrense dette litt. Jeg skal ikke lage til voldsomme måltider hver dag. Når jeg spiser skal jeg minne meg selv på å stoppe i tide, noe som kan være vanskelig når maten er god. Straffen blir i så fall magesmerter.
 |
| Slik ligger ballongen inni magesekken |
God påske!
søndag 10. mars 2013
Å stoppe i tide..
Da har det gått 3 uker av totalt 26 med gastric balloon. Denne uka har jeg vært borte noen dager på kurs. Kurs betyr ofte at det blir en del matservering- noe som skjedde denne gangen også. Den ene dagen spiste jeg ganske mye til lunsj, og ble fryktelig mett. Til middagen om kvelden valgte jeg bare en liten rett. Jeg drakk faktisk et glass vin også, noe som gikk helt greit. Jeg har ikke drukket alkohol siden jeg fikk ballongen, så jeg var litt spent på det. Da jeg la meg om kvelden kjente jeg at jeg var fullstendig stappmett.
Neste morgen kjente jeg fremdeles at jeg var mett. Jeg spiste jeg en veldig enkel frokost, og droppet lunsjen. Før hjemreisen kjøpte jeg ei pølse med brød. Utover ettermiddagen fikk jeg forferdelig vondt i magen, samme smertene som da jeg fikk satt inn ballongen. Det kjentes som om at maten jeg hadde spist i løpet av dagene presset seg opp. Etter en times tid med smerterier kjente jeg at jeg måtte kaste opp. Det var en stor lettelse å få ut all maten som lå der og presset på. Jeg ble i helt fin form igjen etter at jeg hadde kastet opp. Dette var rett og slett en beskjed til meg at det ikke er mulig å spise så mye med ballongen i magen.
Jeg er nok litt treg i oppfattelsen, for i går skjedde nesten det samme! Jeg spiste ikke mye i løpet av dagen, og lagde middag ganske sent på kvelden. Jeg var veldig sulten da jeg skulle spise, noe som resulterte i at jeg spiste for mye. Magekrampene kom etter ei stund. Jeg gikk og la meg, men hadde så vondt at jeg bare måtte stå opp igjen. Jeg ble skikkelig kvalm, og kastet opp. Etterpå var jeg helt fin igjen. Dette er nesten hele poenget med ballongen- man er nødt til å stoppe før man er skikkelig mett. Mettheten kommer ei lita stund etter måltidet. Jeg er nødt til å lære meg å stoppe i tide. Det er ikke lurt å gjøre som jeg gjorde i går da jeg var veldig sulten når maten var ferdig. Jeg klarte ikke å begrense porsjonen med mat. Jeg må bare jobbe videre med meg selv slik at jeg klarer å begrense meg.
Mange som har gastric balloon plages med at de raper mye, og at det er en ekkel lukt på luften som kommer opp. Dette har ikke skjedd med meg- før den dagen jeg skulle på kurs! Jeg hadde spist knekkebrød med kokt egg om morgenen.
Note to self: ikke spis kokt egg så lenge jeg har ballongen i magen!! Det utviklet seg en gass i magen som kom ut som rap- og dette sto på hele dagen. Det ga seg neste dag- gudskjelov. Jeg var jo livredd for å snakke med folk.
Ellers lever jeg veldig greit med ballongen, og merker lite til den. Jeg jobber og trener og gjør egentlig alt det vanlige. Jeg angrer så langt ikke på at jeg har satt den inn.
Vekta viser -4.6 kg så langt, og det er jeg fornøyd med :-)
Neste morgen kjente jeg fremdeles at jeg var mett. Jeg spiste jeg en veldig enkel frokost, og droppet lunsjen. Før hjemreisen kjøpte jeg ei pølse med brød. Utover ettermiddagen fikk jeg forferdelig vondt i magen, samme smertene som da jeg fikk satt inn ballongen. Det kjentes som om at maten jeg hadde spist i løpet av dagene presset seg opp. Etter en times tid med smerterier kjente jeg at jeg måtte kaste opp. Det var en stor lettelse å få ut all maten som lå der og presset på. Jeg ble i helt fin form igjen etter at jeg hadde kastet opp. Dette var rett og slett en beskjed til meg at det ikke er mulig å spise så mye med ballongen i magen.
Jeg er nok litt treg i oppfattelsen, for i går skjedde nesten det samme! Jeg spiste ikke mye i løpet av dagen, og lagde middag ganske sent på kvelden. Jeg var veldig sulten da jeg skulle spise, noe som resulterte i at jeg spiste for mye. Magekrampene kom etter ei stund. Jeg gikk og la meg, men hadde så vondt at jeg bare måtte stå opp igjen. Jeg ble skikkelig kvalm, og kastet opp. Etterpå var jeg helt fin igjen. Dette er nesten hele poenget med ballongen- man er nødt til å stoppe før man er skikkelig mett. Mettheten kommer ei lita stund etter måltidet. Jeg er nødt til å lære meg å stoppe i tide. Det er ikke lurt å gjøre som jeg gjorde i går da jeg var veldig sulten når maten var ferdig. Jeg klarte ikke å begrense porsjonen med mat. Jeg må bare jobbe videre med meg selv slik at jeg klarer å begrense meg.
Mange som har gastric balloon plages med at de raper mye, og at det er en ekkel lukt på luften som kommer opp. Dette har ikke skjedd med meg- før den dagen jeg skulle på kurs! Jeg hadde spist knekkebrød med kokt egg om morgenen.
Note to self: ikke spis kokt egg så lenge jeg har ballongen i magen!! Det utviklet seg en gass i magen som kom ut som rap- og dette sto på hele dagen. Det ga seg neste dag- gudskjelov. Jeg var jo livredd for å snakke med folk.
Ellers lever jeg veldig greit med ballongen, og merker lite til den. Jeg jobber og trener og gjør egentlig alt det vanlige. Jeg angrer så langt ikke på at jeg har satt den inn.
Vekta viser -4.6 kg så langt, og det er jeg fornøyd med :-)
søndag 3. mars 2013
16 dager med gastric balloon i magen
Uka som gikk har gått veldig greit. Jeg begynte med trening på mandag, og totalt ble det tre treningsøkter denne uka. Det som jeg har funnet ut er viktig er at det må gå ganske lang tid fra jeg spiser til jeg skal trene, ellers kjenner jeg maten langt oppi halsen under treninga. Det jeg fant ut var best var å spise knekkebrød i stdet for middag et par timer før trening.
Jeg har hatt lite vondt i magen denne uka, bortsett fra en kveld da jeg hadde spist 1 og 1/2 skive ostesmørbrød. Det ble alt for mye mat, og jeg fikk fryktelig vondt i magen. Jeg frøs og skalv. Det ble en lærepenge. Cluet er å stoppe i tide. Jeg kan ikke spise meg så mett, da får jeg vondt.
På en dag spiser jeg omtrent dette:
Frokost: 1 knekkebrød
Lunsj: 1 yoghurt og en banan
Middag: 1 liten potet, 1 fiskekake(kanskje 1/2 ekstra hvis de er små), litt grønnsaker
Kvelds: 1 frukt eller et knekkebrød
Mellommåltid etter behov, frukt eller yoghurt.
Jeg har ikke hatt lyst på søtt eller snacks disse dagene. Suget er borte, og det er jeg veldig glad for.
Jeg har ikke behøvd å ta magesyremedisinen denne uka, så magesekken har nok vent seg til at ballongen er i magen. Den første uka var jeg totalt avhengig av å ta medisinen.
Ingen, bortsett fra mannen min vet om dette, og det er ikke vanskelig å holde det skjult. Det er ingen som har lagt merke til at jeg spiser mindre.
Jeg går sakte nedover i vekt, -3,8 kg på 15 dager. Jeg får bare håpe det fortsetter på samme måten i ukene og månedene framover slik at jeg når målet. Det er ikke alle som opplever at dette funker. Noen går ned bare noen få kilo, og hele opplegget er mislykket. Jeg håper jeg blir en av de som lykkes :-)
Jeg har hatt lite vondt i magen denne uka, bortsett fra en kveld da jeg hadde spist 1 og 1/2 skive ostesmørbrød. Det ble alt for mye mat, og jeg fikk fryktelig vondt i magen. Jeg frøs og skalv. Det ble en lærepenge. Cluet er å stoppe i tide. Jeg kan ikke spise meg så mett, da får jeg vondt.
På en dag spiser jeg omtrent dette:
Frokost: 1 knekkebrød
Lunsj: 1 yoghurt og en banan
Middag: 1 liten potet, 1 fiskekake(kanskje 1/2 ekstra hvis de er små), litt grønnsaker
Kvelds: 1 frukt eller et knekkebrød
Mellommåltid etter behov, frukt eller yoghurt.
Jeg har ikke hatt lyst på søtt eller snacks disse dagene. Suget er borte, og det er jeg veldig glad for.
Jeg har ikke behøvd å ta magesyremedisinen denne uka, så magesekken har nok vent seg til at ballongen er i magen. Den første uka var jeg totalt avhengig av å ta medisinen.
Ingen, bortsett fra mannen min vet om dette, og det er ikke vanskelig å holde det skjult. Det er ingen som har lagt merke til at jeg spiser mindre.
Jeg går sakte nedover i vekt, -3,8 kg på 15 dager. Jeg får bare håpe det fortsetter på samme måten i ukene og månedene framover slik at jeg når målet. Det er ikke alle som opplever at dette funker. Noen går ned bare noen få kilo, og hele opplegget er mislykket. Jeg håper jeg blir en av de som lykkes :-)
søndag 24. februar 2013
Gastric ballong
Jeg ankom privatsykehuset "Fertilitas" i Tallinn kl 14.30 den 15.februar. Sykehuset lå ca 15 minutters kjøretur fra Tallinn sentrum. De utfører alle mulige slags operasjoner der, og på navnet skjønte jeg at dette blant annet var et populært privatsykehus for fødende i Estland.
Sykehuset var ikke stort. Det var helt nyoppusset så det var veldig fint, rent og ordentlig der. Førsteinntrykket mitt var veldig bra. Jeg ble godt tatt i mot av kontaktpersonen. Jeg betalte hele beløpet da jeg kom fram til sykehuset via en kortterminal. Alt gikk veldig greit og etter avtalen med betaling.
Deretter ble jeg vist til rommet mitt. Dobbeltrom, med god standard på alt. Jeg måtte gjøre meg klar til innsettingen. Jeg var ikke helt informert om jeg skulle i narkose eller ikke, men legen skulle snart komme inn til meg, så da ville jeg få svar på eventuelle spørsmål.
Jeg tok av meg ringer og smykker, vasket bort sminke, og iførte meg de klærne som var lagt fram til meg. Kjortel og badekåpe. En pleier kom inn og målte blodtrykk, og jeg måtte fylle ut egenerklæring på helse. Etter en stund kom legen, Rein Adamson, inn til meg og snakket om det å leve og lykkes med ballongen, samt hvordan selve prosedyren skulle foregå. Jeg var på dette tidspunktet veldig nervøs, men samtidig klar for å bare gå i gang.
Etter samtalen ble jeg hentet av en sykepleier som fulgte meg til operasjonssalen. Like før jeg gikk inn i salen så jeg ansiktet mitt i et speil på veggen. Blek og ganske redd, samtidig som jeg tenkte "Hva i alle dager er det jeg har gjort"?? Jeg bestemte meg for å huske det synet.
Jeg måtte legge meg på benken. 4 personer i tillegg til legen var med på innsettingen. Jeg ble koblet til overvåking, fikk oksygen, og nål i armen. Jeg kjente at jeg fikk noe som gjorde meg svimmel og døsig. Legen sprøytet et bedøvende stoff bakerst i munnen min som gjorde at jeg ble helt bedøvd nedover halsen.
Deretter begynte alvoret. Først sendte de ned et kamera for å sjekke magesekken. Kamera opp, slange med ballongen ned. Ballongen ble så fylt med væske. Jeg var våken mens dette skjedde, men samtidig veldig sløv, så tidsperspektivet er egentlig borte. Jeg vet at det tok ca 15 minutter, så det hele gikk veldig fort. Det var ikke behagelig, men heller ikke grusomt. Det er vel omtrent det samme som ved vanlig gastroskopi. Da det var over ble jeg lagt over i en seng, og kjørt inn til observasjon. Jeg sovnet med en gang jeg kom inn dit.
Folk reagerer ulikt på å få ballongen i magen. Noen tolererer det greit. De fleste opplever stort ubehag de første 3-4 dagene, med gradvis bedring etter ei uke.
Mitt første døgn var preget av store smerter pga magesyren som presset seg opp, sterk kvalme, svimmelhet- kort sagt helt elendig form. Jeg fikk magesyretabletter og kvalme-, og smertestillende, men det hjalp ikke så mye. Gjentatte ganger tenkte jeg den samme tanken: "Hva i alle dager er det jeg har gjort"??
Jeg fikk tilførsel av væske intravenøst hele natten. Om morgenen kom legen for å se til meg. Han hadde med seg alle medisinene jeg trenger til de 6 månedene. De er inkludert i prisen. Han sa at jeg kom til å være dårlig enda i 2-3 dager før det ville gi seg.
Jeg klarte å komme meg til hotellet et døgn etter innsettingen, men det var hardt å bare komme seg ut av sykehuset, inn i en taxi og til hotellet. Jeg var sikker på at jeg kom til å kaste opp på turen, men jeg holdt meg til jeg kom inn på hotellrommet. På rommet vekslet jeg mellom å sove og kaste opp til tidlig neste morgen da jeg måtte dra til flyplassen, og reise hjem til Norge. I ettertid angrer jeg på at jeg ikke bare ba om å få være på sykehuset til jeg skulle reise hjem. Det hadde helt sikkert vært greit. Da hadde jeg unngått anstrengelsene med å reise til og fra hotellet.
Flyturen var fæl. Jeg hadde flybytte i Helsinki og Oslo, så det ble en lang og slitsom tur med mye smerte og kvalme. Jeg kastet opp alt jeg hadde drukket i løpet av dagen da jeg kom til min siste flyplass. Jeg var så lettet da jeg endelig kom meg inn dørene hjemme, og kunne legge meg ned. Jeg sov mer eller mindre det neste døgnet.
Jeg spiste ingenting fra torsdag kveld (faste 12 timer før innsetting), og til mandag ettermiddag. Da spiste jeg most pære. Det samme på tirsdag- most pære og most banan. Deretter innførte jeg litt havregrøt. Litt omelett. Spise sakte, tygge maten veldig godt. Størrelsen på en porsjon skal ikke være mer enn det man får på et tefat. Jeg må passe på å stoppe i tide, metthetsfølelsen kommer en stund etterpå. Det blir ubehagelig om man har spist for mye.
Det har nå gått 9 dager siden jeg satte inn ballongen. Jeg har gått ned 2,6 kilo hittil. I morgen kan jeg begynne med litt fysisk aktivitet igjen.
Jeg er spent på utviklingen videre. Det er helt klart at dette ikke er en mirakelkur. Dersom jeg vil kan jeg jo bruke den plassen jeg har i magesekken til bare svært usunn mat og godteri. Da vil jeg definitivt ikke gå ned i vekt. Jeg må være bevisst på hva jeg putter i meg.
Fordelen er at jeg er veldig mett etter at jeg har spist, så det er ikke plass til småspising etter måltidene slik jeg har gjort før. Energiinntaket begrenser seg derfor automatisk, også pga at jeg ikke kan spise store måltider. Jeg går ikke og "snoker" i skap og skuffer. Har ikke lyst på noe mellom måltidene. Dette har vært et problem tidligere, så det er veldig godt å kjenne at det behovet er borte. Håper det ikke kommer tilbake.
Jeg oppdaterer mer om noen dager. Jeg fant ingen norske blogger som skrev om gastric balloon da jeg søkte på nett, så jeg tenker at kanskje flere har nytte av å lese om mine erfaringer.
Sykehuset var ikke stort. Det var helt nyoppusset så det var veldig fint, rent og ordentlig der. Førsteinntrykket mitt var veldig bra. Jeg ble godt tatt i mot av kontaktpersonen. Jeg betalte hele beløpet da jeg kom fram til sykehuset via en kortterminal. Alt gikk veldig greit og etter avtalen med betaling.
Deretter ble jeg vist til rommet mitt. Dobbeltrom, med god standard på alt. Jeg måtte gjøre meg klar til innsettingen. Jeg var ikke helt informert om jeg skulle i narkose eller ikke, men legen skulle snart komme inn til meg, så da ville jeg få svar på eventuelle spørsmål.
Jeg tok av meg ringer og smykker, vasket bort sminke, og iførte meg de klærne som var lagt fram til meg. Kjortel og badekåpe. En pleier kom inn og målte blodtrykk, og jeg måtte fylle ut egenerklæring på helse. Etter en stund kom legen, Rein Adamson, inn til meg og snakket om det å leve og lykkes med ballongen, samt hvordan selve prosedyren skulle foregå. Jeg var på dette tidspunktet veldig nervøs, men samtidig klar for å bare gå i gang.
Etter samtalen ble jeg hentet av en sykepleier som fulgte meg til operasjonssalen. Like før jeg gikk inn i salen så jeg ansiktet mitt i et speil på veggen. Blek og ganske redd, samtidig som jeg tenkte "Hva i alle dager er det jeg har gjort"?? Jeg bestemte meg for å huske det synet.
Jeg måtte legge meg på benken. 4 personer i tillegg til legen var med på innsettingen. Jeg ble koblet til overvåking, fikk oksygen, og nål i armen. Jeg kjente at jeg fikk noe som gjorde meg svimmel og døsig. Legen sprøytet et bedøvende stoff bakerst i munnen min som gjorde at jeg ble helt bedøvd nedover halsen.
Deretter begynte alvoret. Først sendte de ned et kamera for å sjekke magesekken. Kamera opp, slange med ballongen ned. Ballongen ble så fylt med væske. Jeg var våken mens dette skjedde, men samtidig veldig sløv, så tidsperspektivet er egentlig borte. Jeg vet at det tok ca 15 minutter, så det hele gikk veldig fort. Det var ikke behagelig, men heller ikke grusomt. Det er vel omtrent det samme som ved vanlig gastroskopi. Da det var over ble jeg lagt over i en seng, og kjørt inn til observasjon. Jeg sovnet med en gang jeg kom inn dit.
Folk reagerer ulikt på å få ballongen i magen. Noen tolererer det greit. De fleste opplever stort ubehag de første 3-4 dagene, med gradvis bedring etter ei uke.
Mitt første døgn var preget av store smerter pga magesyren som presset seg opp, sterk kvalme, svimmelhet- kort sagt helt elendig form. Jeg fikk magesyretabletter og kvalme-, og smertestillende, men det hjalp ikke så mye. Gjentatte ganger tenkte jeg den samme tanken: "Hva i alle dager er det jeg har gjort"??
Jeg fikk tilførsel av væske intravenøst hele natten. Om morgenen kom legen for å se til meg. Han hadde med seg alle medisinene jeg trenger til de 6 månedene. De er inkludert i prisen. Han sa at jeg kom til å være dårlig enda i 2-3 dager før det ville gi seg.
Jeg klarte å komme meg til hotellet et døgn etter innsettingen, men det var hardt å bare komme seg ut av sykehuset, inn i en taxi og til hotellet. Jeg var sikker på at jeg kom til å kaste opp på turen, men jeg holdt meg til jeg kom inn på hotellrommet. På rommet vekslet jeg mellom å sove og kaste opp til tidlig neste morgen da jeg måtte dra til flyplassen, og reise hjem til Norge. I ettertid angrer jeg på at jeg ikke bare ba om å få være på sykehuset til jeg skulle reise hjem. Det hadde helt sikkert vært greit. Da hadde jeg unngått anstrengelsene med å reise til og fra hotellet.
Flyturen var fæl. Jeg hadde flybytte i Helsinki og Oslo, så det ble en lang og slitsom tur med mye smerte og kvalme. Jeg kastet opp alt jeg hadde drukket i løpet av dagen da jeg kom til min siste flyplass. Jeg var så lettet da jeg endelig kom meg inn dørene hjemme, og kunne legge meg ned. Jeg sov mer eller mindre det neste døgnet.
Jeg spiste ingenting fra torsdag kveld (faste 12 timer før innsetting), og til mandag ettermiddag. Da spiste jeg most pære. Det samme på tirsdag- most pære og most banan. Deretter innførte jeg litt havregrøt. Litt omelett. Spise sakte, tygge maten veldig godt. Størrelsen på en porsjon skal ikke være mer enn det man får på et tefat. Jeg må passe på å stoppe i tide, metthetsfølelsen kommer en stund etterpå. Det blir ubehagelig om man har spist for mye.
Det har nå gått 9 dager siden jeg satte inn ballongen. Jeg har gått ned 2,6 kilo hittil. I morgen kan jeg begynne med litt fysisk aktivitet igjen.
Jeg er spent på utviklingen videre. Det er helt klart at dette ikke er en mirakelkur. Dersom jeg vil kan jeg jo bruke den plassen jeg har i magesekken til bare svært usunn mat og godteri. Da vil jeg definitivt ikke gå ned i vekt. Jeg må være bevisst på hva jeg putter i meg.
Fordelen er at jeg er veldig mett etter at jeg har spist, så det er ikke plass til småspising etter måltidene slik jeg har gjort før. Energiinntaket begrenser seg derfor automatisk, også pga at jeg ikke kan spise store måltider. Jeg går ikke og "snoker" i skap og skuffer. Har ikke lyst på noe mellom måltidene. Dette har vært et problem tidligere, så det er veldig godt å kjenne at det behovet er borte. Håper det ikke kommer tilbake.
Jeg oppdaterer mer om noen dager. Jeg fant ingen norske blogger som skrev om gastric balloon da jeg søkte på nett, så jeg tenker at kanskje flere har nytte av å lese om mine erfaringer.
Fremdeles på jakt etter lykken
Da har det plutselig gått lang tid siden sist jeg var her. Ett og et halvt år. Hva har skjedd i mellomtiden? Har jeg klart å gå ned i vekt? Nei, dessverre. Mange flere mislykkede forsøk er gjennomført.
Jeg er så utrolig lei av å mislykkes med å gå ned i vekt. Jeg bruker alt for mye tid til å tenke på dette. Det siste jeg tenker på om kvelden, og det første jeg tenker på om morgenen.
I desember 2012 leste jeg noe som fattet min interesse, og håpet mitt om å lykkes begynte å stige igjen i takt med at jeg saumfarte nettet på jakt etter info.
Gastric balloon. En myk silikonballong som plasseres i magen ved hjelp av gastroskopi. Den fylles med væske etter at den er plassert i magesekken. Ballongen gir en metthetsfølelse som gjør at man spiser mye mindre. Den skal være i magen i 6 måneder. På denne tiden kan man gå ned omtrent 10-20 kg.
Jeg sjekket pris hos Aleris her i Norge. 45000 kr. Alt for dyrt.
Deretter begynte jeg å se på ulike klinikker i andre land. Her varierer prisen fra 15000-25000 alt etter hvilken "pakke" man vil bestille.
I januar 2013 sendte jeg bekreftelse på bestilling av innsetting av ballong hos "The health clinic" i Tallinn, Estland. Dato for innsetting ble satt til 15.februar. Pris 2100 euro.
Den 14.februar kl 23.00 ankom jeg Tallinn, og tok taxi til et hotell. Neste dag kl 13.30 ble jeg hentet på hotellet av klinikkens sjåfør. Meget spent!
Jeg er så utrolig lei av å mislykkes med å gå ned i vekt. Jeg bruker alt for mye tid til å tenke på dette. Det siste jeg tenker på om kvelden, og det første jeg tenker på om morgenen.
I desember 2012 leste jeg noe som fattet min interesse, og håpet mitt om å lykkes begynte å stige igjen i takt med at jeg saumfarte nettet på jakt etter info.
Gastric balloon. En myk silikonballong som plasseres i magen ved hjelp av gastroskopi. Den fylles med væske etter at den er plassert i magesekken. Ballongen gir en metthetsfølelse som gjør at man spiser mye mindre. Den skal være i magen i 6 måneder. På denne tiden kan man gå ned omtrent 10-20 kg.
Jeg sjekket pris hos Aleris her i Norge. 45000 kr. Alt for dyrt.
Deretter begynte jeg å se på ulike klinikker i andre land. Her varierer prisen fra 15000-25000 alt etter hvilken "pakke" man vil bestille.
I januar 2013 sendte jeg bekreftelse på bestilling av innsetting av ballong hos "The health clinic" i Tallinn, Estland. Dato for innsetting ble satt til 15.februar. Pris 2100 euro.
Den 14.februar kl 23.00 ankom jeg Tallinn, og tok taxi til et hotell. Neste dag kl 13.30 ble jeg hentet på hotellet av klinikkens sjåfør. Meget spent!
Abonner på:
Innlegg (Atom)