Jeg ser at denne vektnedgangen går etappevis for meg. I starten gikk jeg ned ganske fort, og kunne nesten merke forskjell fra dag til dag. Nå når det har gått noen uker er det ikke slik. Vektnåla står i ro i ca 2 uker før den går sakte ned igjen. Dette kan være ganske umotiverende når jeg har fulgt et stramt opplegg med spising og trening. Samtidig tror jeg faktisk det kan være greit for kroppen å stabilisere seg litt før jeg går mer ned. Hvis jeg går veldig fort ned vil det nok også komme ganske fort tilbake igjen hvis jeg skeier ut med noe.
Det kommer ofte noe i veien når jeg ser for meg opplegget et par uker fram i tid. I forrige uke ble jeg syk, og ble liggende på sofaen i flere dager. Alt av trening utgikk. Denne uka skal jeg reise bort. Slike ting gjør at jeg ikke får til å følge opplegget mitt slik jeg har tenkt. Jeg går nok ikke opp i vekt, men det blir heller ingen nedgang. Målet mitt var at jeg skulle ha kommet meg under 70 kg til nå, og det har jeg ikke greid. Til neste søndag skal jeg være i mål- selv om jeg skal reise bort en liten tur.
Jeg skal ta meg en treningsøkt i dag, så blir det en god start på "Under 70 i løpet av kommende uke"
Da kan jeg bare ønske meg selv lykke til :-)
søndag 21. april 2013
torsdag 11. april 2013
Min motivasjon
Dersom jeg hadde gått offentlig ut blant folk jeg kjenner med at jeg har fått en væskefylt silikonballong i magen for å klare å gå ned i vekt ville jeg mest sannsynlig fått mange hoderystende reaksjoner.
Jeg er ikke veldig overvektig. Før innsettingen hadde jeg en BMI på 28.5, noe som regnes som overvektig- men ikke alvorlig. Jeg tviler veldig på at noen har sett på meg og tenkt: "Herregud- hun må virkelig gjøre noe med vekta si snart"
For meg handler ikke dette om BMI eller at andre tenker at jeg ser helt normal ut.
Etter at jeg la på meg 10 kg har jeg hver eneste dag tenkt at jeg er nødt til å gå ned i vekt igjen. Hver kveld har jeg lagt meg og tenkt "Jeg er nødt til å gå ned i vekt igjen!", og hver morgen har jeg tenkt samme tanken.
I utgangspunktet skulle det være en grei sak å gå ned 10 kg, men for meg har det vært en endeløs vei med litt ned- og så opp igjen. Jeg er ikke av typen som går raskt ned i vekt. Det går saaakte, og jeg må virkelig ikke skeie ut med noe. Jeg har derfor ikke tillatt meg noe som helst når jeg har prøvd å gå ned i vekt. Dette er muligens grunnen til at jeg har sprukket gang på gang. Når jeg først har skeiet ut har jeg gjort det så grundig at jeg ikke har klart å hente meg inn igjen. Da har jeg vært så lei av det strenge regimet med "ikke lov til å spise noe", at jeg har levd etter "Alt er lov"-prinsippet og lagt på meg igjen. Regelen om at jeg går sakte ned i vekt gjelder ikke den motsatte veien. Jeg går fort opp i vekt!
Beslutningen om ballongen ble tatt i desember. Da hadde jeg saumfart nettet etter informasjon. Jeg brukte så mye tid på å bekymre meg for at jeg ikke kom til å klare å gå ned i vekt at jeg bestemte meg for at dette tar jeg sjansen på. Mannen min trodde jeg tullet da jeg fortalte om dette. Det var ikke før i januar, da jeg sa at jeg kom til å bestille tur dit at han skjønte jeg var seriøs. Han var meget skeptisk til hele opplegget, ikke minst at det skulle foregå utenlands.
Nå synes han det er helt greit at jeg har gjort det. Han ser at det funker, og han er jo glad på mine vegne fordi jeg er så fornøyd med å gå ned i vekt.
Jeg har ikke gjort dette for noen andre enn meg selv. Jeg skal ikke bevise noe for noen, eller imponere noen. Selvfølgelig blir jeg glad hvis noen kommenterer at jeg ser bra ut, men det jeg ønsker mest er å slippe å la tanken "Jeg må gå ned i vekt" kverne i hodet mitt flere ganger daglig. Jeg mister energi av å ha det sånn.
Jeg har nå vært på reise i noen dager igjen. Jeg synes det er litt vanskelig å spise slik jeg gjør hjemme når jeg er på reise. Det blir ofte litt mer mat enn ellers, og litt vanskelig å kontrollere om jeg er i rute med vektnedgangen. Jeg får bruke de neste dagene til å komme meg tilbake dit jeg var før jeg reiste, flink med trening og påpasselig med hva jeg spiser.
Jeg ønsker alle som stikker innom her ei riktig fin helg :-)
Jeg er ikke veldig overvektig. Før innsettingen hadde jeg en BMI på 28.5, noe som regnes som overvektig- men ikke alvorlig. Jeg tviler veldig på at noen har sett på meg og tenkt: "Herregud- hun må virkelig gjøre noe med vekta si snart"
For meg handler ikke dette om BMI eller at andre tenker at jeg ser helt normal ut.
Etter at jeg la på meg 10 kg har jeg hver eneste dag tenkt at jeg er nødt til å gå ned i vekt igjen. Hver kveld har jeg lagt meg og tenkt "Jeg er nødt til å gå ned i vekt igjen!", og hver morgen har jeg tenkt samme tanken.
I utgangspunktet skulle det være en grei sak å gå ned 10 kg, men for meg har det vært en endeløs vei med litt ned- og så opp igjen. Jeg er ikke av typen som går raskt ned i vekt. Det går saaakte, og jeg må virkelig ikke skeie ut med noe. Jeg har derfor ikke tillatt meg noe som helst når jeg har prøvd å gå ned i vekt. Dette er muligens grunnen til at jeg har sprukket gang på gang. Når jeg først har skeiet ut har jeg gjort det så grundig at jeg ikke har klart å hente meg inn igjen. Da har jeg vært så lei av det strenge regimet med "ikke lov til å spise noe", at jeg har levd etter "Alt er lov"-prinsippet og lagt på meg igjen. Regelen om at jeg går sakte ned i vekt gjelder ikke den motsatte veien. Jeg går fort opp i vekt!
Beslutningen om ballongen ble tatt i desember. Da hadde jeg saumfart nettet etter informasjon. Jeg brukte så mye tid på å bekymre meg for at jeg ikke kom til å klare å gå ned i vekt at jeg bestemte meg for at dette tar jeg sjansen på. Mannen min trodde jeg tullet da jeg fortalte om dette. Det var ikke før i januar, da jeg sa at jeg kom til å bestille tur dit at han skjønte jeg var seriøs. Han var meget skeptisk til hele opplegget, ikke minst at det skulle foregå utenlands.
Nå synes han det er helt greit at jeg har gjort det. Han ser at det funker, og han er jo glad på mine vegne fordi jeg er så fornøyd med å gå ned i vekt.
Jeg har ikke gjort dette for noen andre enn meg selv. Jeg skal ikke bevise noe for noen, eller imponere noen. Selvfølgelig blir jeg glad hvis noen kommenterer at jeg ser bra ut, men det jeg ønsker mest er å slippe å la tanken "Jeg må gå ned i vekt" kverne i hodet mitt flere ganger daglig. Jeg mister energi av å ha det sånn.
Jeg har nå vært på reise i noen dager igjen. Jeg synes det er litt vanskelig å spise slik jeg gjør hjemme når jeg er på reise. Det blir ofte litt mer mat enn ellers, og litt vanskelig å kontrollere om jeg er i rute med vektnedgangen. Jeg får bruke de neste dagene til å komme meg tilbake dit jeg var før jeg reiste, flink med trening og påpasselig med hva jeg spiser.
Jeg ønsker alle som stikker innom her ei riktig fin helg :-)
fredag 5. april 2013
Er det farlig hvis ballongen min sprekker?
I dag er gastric balloon omtalt på side2.no, og de har gjort et lite intervju med meg angående mine erfaringer med ballongen. Jeg ser at professoren som er intervjuet er skeptisk, og han sier at både ballongen og magesekken kan sprekke.
Min ballong er av typen som er væskefylt. Det er mørk blå væske som er inni, og dersom den sprekker eller begynner å lekke vil dette vises på urinen min. Jeg fikk beskjed hos legen i Tallinn om at dersom jeg oppdaget blåfarge i urinen måtte jeg reise nedover igjen for å bytte ut ballongen. Han sa ikke at det var akutt eller livsfarlig, men at jeg burde komme så fort jeg kunne, og helst innen neste dag. Legen poengterte at i løpet av årene han hadde drevet med dette hadde han aldri opplevd at det hadde skjedd på deres sykehus.
Jeg ville egentlig ha den luftfylte ballongen, men denne typen ville ikke legen anbefale da de hadde opplevd at luften hadde gått ut av ballongen. Dersom dette skjer har jeg forstått det slik at den i verste fall kan sette seg fast i tarmen og må opereres ut, noe som kan være farlig. Man vil jo ikke oppdage om dette skjer siden ballongen er fylt med luft, og ikke farget væske. Jeg turte ikke ta sjansen på dette. Det som er bra med den luftfylte er at den kan være i magen et helt år i stedet for et halvt år som er grensen for den væskefylte.
Informasjon om at magesekken kan sprekke har jeg muligens lest litt om i min jakt på informasjon om ballongen, men det må jo være uhyre sjelden at noe slikt skjer. Dersom man overspiser med ballongen i magen vil det jo bli veldig fullt siden ballongen tar mye plass, men min erfaring er at man får veldig vondt, og kaster opp hvis man spiser for mye. Uten å vite det sikkert vil jeg tro at dette er en svært sjelden bivirkning av ballongen.
For øvrig er jeg veldig fornøyd i dag fordi jeg har gått ned enda mer i vekt :-)
Still gjerne spørsmål i kommentarfeltet dersom du lurer på noe angående ballongen.
Min ballong er av typen som er væskefylt. Det er mørk blå væske som er inni, og dersom den sprekker eller begynner å lekke vil dette vises på urinen min. Jeg fikk beskjed hos legen i Tallinn om at dersom jeg oppdaget blåfarge i urinen måtte jeg reise nedover igjen for å bytte ut ballongen. Han sa ikke at det var akutt eller livsfarlig, men at jeg burde komme så fort jeg kunne, og helst innen neste dag. Legen poengterte at i løpet av årene han hadde drevet med dette hadde han aldri opplevd at det hadde skjedd på deres sykehus.
Jeg ville egentlig ha den luftfylte ballongen, men denne typen ville ikke legen anbefale da de hadde opplevd at luften hadde gått ut av ballongen. Dersom dette skjer har jeg forstått det slik at den i verste fall kan sette seg fast i tarmen og må opereres ut, noe som kan være farlig. Man vil jo ikke oppdage om dette skjer siden ballongen er fylt med luft, og ikke farget væske. Jeg turte ikke ta sjansen på dette. Det som er bra med den luftfylte er at den kan være i magen et helt år i stedet for et halvt år som er grensen for den væskefylte.
Informasjon om at magesekken kan sprekke har jeg muligens lest litt om i min jakt på informasjon om ballongen, men det må jo være uhyre sjelden at noe slikt skjer. Dersom man overspiser med ballongen i magen vil det jo bli veldig fullt siden ballongen tar mye plass, men min erfaring er at man får veldig vondt, og kaster opp hvis man spiser for mye. Uten å vite det sikkert vil jeg tro at dette er en svært sjelden bivirkning av ballongen.
For øvrig er jeg veldig fornøyd i dag fordi jeg har gått ned enda mer i vekt :-)
Still gjerne spørsmål i kommentarfeltet dersom du lurer på noe angående ballongen.
tirsdag 2. april 2013
Viljestyrketesting!
Da kan jeg konstatere at jeg gikk ut av påsken lettere enn jeg gikk inn i den :-)
Jeg har til min fortvilelse stått på stedet hvil siden forrige innlegg, men nå ser det ut til at det går litt nedover igjen.
Det har vært en prøvelse å komme gjennom påsken med familien rundt meg som har hatt "No limit" på godterispising. I tillegg lager man jo gjerne en del god mat når det er høytid. Jeg klarte heldigvis å lage noen lettere varianter til middag, så det ble ikke så galt som jeg fryktet. Jeg klarte å spise passe porsjoner også. Viljestyrken ble satt på prøve hele veien.
Det gikk bra å styre unna godteri helt til søndag kveld Da sprakk jeg rimelig stort, men det skulle vise seg å straffe seg. Jeg ble veldig dårlig, og kastet opp.
Jeg trente kondisjon både lørdag og mandag i påska, så "klapp på skuldra" til meg for det!
Nå er det full skjerpings, og innsats for å komme under 70 kg. Det gjenstår enda 1,4 kg til jeg kommer dit. Jeg setter meg som mål å klare det i løpet av et par uker.
Jeg skal være veldig konsekvent med å velge grovt knekkebrød, og lette varianter av pålegg.
Det er mye bedre for meg å velge knekkebrød i stedet for brød. "Myk mat" som brød og middag kjennes ut som det ligger langt oppi spiserøret, og tar lang tid å få ned. Det blir liksom liggende i magen. Knekkebrød gir ikke den følelsen, kanskje på grunn av høyt fiberinnhold.
Jeg prøver også å få i meg nok vann i løpet av dagen. Ikke bare for metthetsfølelsen, men det anbefales å drikke vann uten mat ved siden for å rense ballongen. Rensingen forebygger "smelly burps" som jeg leser på engelske vektforumsider at mange med ballongen plages mye med. Dette er ikke noe jeg merker mye til- bortsett fra når jeg har spist egg. Da blir det gass!
Jeg har til min fortvilelse stått på stedet hvil siden forrige innlegg, men nå ser det ut til at det går litt nedover igjen.
Det har vært en prøvelse å komme gjennom påsken med familien rundt meg som har hatt "No limit" på godterispising. I tillegg lager man jo gjerne en del god mat når det er høytid. Jeg klarte heldigvis å lage noen lettere varianter til middag, så det ble ikke så galt som jeg fryktet. Jeg klarte å spise passe porsjoner også. Viljestyrken ble satt på prøve hele veien.
Det gikk bra å styre unna godteri helt til søndag kveld Da sprakk jeg rimelig stort, men det skulle vise seg å straffe seg. Jeg ble veldig dårlig, og kastet opp.
Jeg trente kondisjon både lørdag og mandag i påska, så "klapp på skuldra" til meg for det!
Nå er det full skjerpings, og innsats for å komme under 70 kg. Det gjenstår enda 1,4 kg til jeg kommer dit. Jeg setter meg som mål å klare det i løpet av et par uker.
Jeg skal være veldig konsekvent med å velge grovt knekkebrød, og lette varianter av pålegg.
Det er mye bedre for meg å velge knekkebrød i stedet for brød. "Myk mat" som brød og middag kjennes ut som det ligger langt oppi spiserøret, og tar lang tid å få ned. Det blir liksom liggende i magen. Knekkebrød gir ikke den følelsen, kanskje på grunn av høyt fiberinnhold.
Jeg prøver også å få i meg nok vann i løpet av dagen. Ikke bare for metthetsfølelsen, men det anbefales å drikke vann uten mat ved siden for å rense ballongen. Rensingen forebygger "smelly burps" som jeg leser på engelske vektforumsider at mange med ballongen plages mye med. Dette er ikke noe jeg merker mye til- bortsett fra når jeg har spist egg. Da blir det gass!
 |
| Her har vi meg- før og etter :-) |
Abonner på:
Innlegg (Atom)