Gastric ballong

Jeg ankom privatsykehuset "Fertilitas" i Tallinn kl 14.30 den 15.februar. Sykehuset lå ca 15 minutters kjøretur fra Tallinn sentrum. De utfører alle mulige slags operasjoner der, og på navnet skjønte jeg at dette blant annet var et populært privatsykehus for fødende i Estland.

Sykehuset var ikke stort. Det var helt nyoppusset så det var veldig fint, rent og ordentlig der. Førsteinntrykket mitt var veldig bra. Jeg ble godt tatt i mot av kontaktpersonen. Jeg betalte hele beløpet da jeg kom fram til sykehuset via en kortterminal. Alt gikk veldig greit og etter avtalen med betaling.

Deretter ble jeg vist til rommet mitt. Dobbeltrom, med god standard på alt. Jeg måtte gjøre meg klar til innsettingen. Jeg var ikke helt informert om jeg skulle i narkose eller ikke, men legen skulle snart komme inn til meg, så da ville jeg få svar på eventuelle spørsmål.

Jeg tok av meg ringer og smykker, vasket bort sminke, og iførte meg de klærne som var lagt fram til meg. Kjortel og badekåpe. En pleier kom inn og målte blodtrykk, og jeg måtte fylle ut egenerklæring på helse. Etter en stund kom legen, Rein Adamson, inn til meg og snakket om det å leve og lykkes med ballongen, samt hvordan selve prosedyren skulle foregå. Jeg var på dette tidspunktet veldig nervøs, men samtidig klar for å bare gå i gang.

Etter samtalen ble jeg hentet av en sykepleier som fulgte meg til operasjonssalen. Like før jeg gikk inn i salen så jeg ansiktet mitt i et speil på veggen. Blek og ganske redd, samtidig som jeg tenkte "Hva i alle dager er det jeg har gjort"?? Jeg bestemte meg for å huske det synet.

Jeg måtte legge meg på benken. 4 personer i tillegg til legen var med på innsettingen. Jeg ble koblet til overvåking, fikk oksygen, og nål i armen. Jeg kjente at jeg fikk noe som gjorde meg svimmel og døsig. Legen sprøytet et bedøvende stoff bakerst i munnen min som gjorde at jeg ble helt bedøvd nedover halsen.

Deretter begynte alvoret. Først sendte de ned et kamera for å sjekke magesekken. Kamera opp, slange med ballongen ned. Ballongen ble så fylt med væske. Jeg var våken mens dette skjedde, men samtidig veldig sløv, så tidsperspektivet er egentlig borte. Jeg vet at det tok ca 15 minutter, så det hele gikk veldig fort. Det var ikke behagelig, men heller ikke grusomt. Det er vel omtrent det samme som ved vanlig gastroskopi. Da det var over ble jeg lagt over i en seng, og kjørt inn til observasjon. Jeg sovnet med en gang jeg kom inn dit.

Folk reagerer ulikt på å få ballongen i magen. Noen tolererer det greit. De fleste opplever stort ubehag de første 3-4 dagene, med gradvis bedring etter ei uke.

Mitt første døgn var preget av store smerter pga magesyren som presset seg opp, sterk kvalme, svimmelhet- kort sagt helt elendig form. Jeg fikk magesyretabletter og kvalme-, og smertestillende, men det hjalp ikke så mye. Gjentatte ganger tenkte jeg den samme tanken: "Hva i alle dager er det jeg har gjort"??

Jeg fikk tilførsel av væske intravenøst hele natten. Om morgenen kom legen for å se til meg. Han hadde med seg alle medisinene jeg trenger til de 6 månedene. De er inkludert i prisen. Han sa at jeg kom til å være dårlig enda i 2-3 dager før det ville gi seg.

Jeg klarte å komme meg til hotellet et døgn etter innsettingen, men det var hardt å bare komme seg ut av sykehuset, inn i en taxi og til hotellet. Jeg var sikker på at jeg kom til å kaste opp på turen, men jeg holdt meg til jeg kom inn på hotellrommet. På rommet vekslet jeg mellom å sove og kaste opp til tidlig neste morgen da jeg måtte dra til flyplassen, og reise hjem til Norge. I ettertid angrer jeg på at jeg ikke bare ba om å få være på sykehuset til jeg skulle reise hjem. Det hadde helt sikkert vært greit. Da hadde jeg unngått anstrengelsene med å reise til og fra hotellet.

Flyturen var fæl. Jeg hadde flybytte i Helsinki og Oslo, så det ble en lang og slitsom tur med mye smerte og kvalme. Jeg kastet opp alt jeg hadde drukket i løpet av dagen da jeg kom til min siste flyplass. Jeg var så lettet da jeg endelig kom meg inn dørene hjemme, og kunne legge meg ned. Jeg sov mer eller mindre det neste døgnet.

Jeg spiste ingenting fra torsdag kveld (faste 12 timer før innsetting), og til mandag ettermiddag. Da spiste jeg most pære. Det samme på tirsdag- most pære og most banan. Deretter innførte jeg litt havregrøt. Litt omelett. Spise sakte, tygge maten veldig godt. Størrelsen på en porsjon skal ikke være mer enn det man får på et tefat. Jeg må passe på å stoppe i tide, metthetsfølelsen kommer en stund etterpå. Det blir ubehagelig om man har spist for mye.

Det har nå gått 9 dager siden jeg satte inn ballongen. Jeg har gått ned 2,6 kilo hittil. I morgen kan jeg begynne med litt fysisk aktivitet igjen.

Jeg er spent på utviklingen videre. Det er helt klart at dette ikke er en mirakelkur. Dersom jeg vil kan jeg jo bruke den plassen jeg har i magesekken til bare svært usunn mat og godteri. Da vil jeg definitivt ikke gå ned i vekt. Jeg må være bevisst på hva jeg putter i meg.
Fordelen er at jeg er veldig mett etter at jeg har spist, så det er ikke plass til småspising etter måltidene slik jeg har gjort før. Energiinntaket begrenser seg derfor automatisk, også pga at jeg ikke kan spise store måltider. Jeg går ikke og "snoker" i skap og skuffer. Har ikke lyst på noe mellom måltidene. Dette har vært et problem tidligere, så det er veldig godt å kjenne at det behovet er borte. Håper det ikke kommer tilbake.

Jeg oppdaterer mer om noen dager. Jeg fant ingen norske blogger som skrev om gastric balloon da jeg søkte på nett, så jeg tenker at kanskje flere har nytte av å lese om mine erfaringer.